Målbevisst og med imponerende fremgang!

"Jeg valgte en bedre livskvalitet og helsa mi.

Jeg tror så mange av oss har blitt nærmest trygghetsavhengige, og vi lar det styre oss og vi tør ikke ta nye sjanser.

Så vi forblir i det vi kjenner, det som føles trygt,
samtidig som vi lar drømmene våre bare svinne hen."

- Heidi - 

Imponerende progresjon

Heidi Vindenes kom inn i fireukers onlinekurset fra LifeStartsHere som en virvelvind, og på få uker hadde hun ikke bare oppnådd god progresjon med ting hun hadde ønske om å forandre, men i tillegg resultater som oversteg forventningene hun hadde til seg selv. 

Alt i alt er Heidi en person som det er vanskelig å ikke bli mektig imponert av.

Jeg ønsket å intervjue Heidi nettopp fordi hun med all styrke viser hva som er mulig bare man bestemmer seg for noe, holder fokus og ikke lar seg styre av hva andre sier og mener.

For deg som VIL noe med livet ditt, og ønsker progresjon, er jeg helt sikker på at du vil sitte igjen med mye inspirasjon etter dette intervjuet.

Riktig god lesefornøyelse!

- Namaste - 

Monica

____________________________________

Tekst:  Monica Spord Signysdóttir
Bilder:  Privat/Unsplash

Når drømmene våkner til live

- Heidi, du kom virkelig som en storm inn i fireukers nettkurset, og etter kort tid fikk vi tilbakemeldinger om store endringer. Dette er så spennende. La oss ta det første først. Hva ble din inngangsport til kurset, og hvorfor valgte du nettopp dette, blant alle kurs som finnes der ute?

Jeg kom over kurset på sosiale medier. LifeStartsHere, bare navnet på konseptet fikk meg bokstavelig talt til å stoppe opp og gjorde meg veldig nysgjerrig. Så jeg gikk inn på siden og leste all informasjonen der, og skjønte fort at dette kurset var som skreddersydd for meg. Og meldte meg på i løpet av noen få dager. Først og fremst fordi kurset tar for seg «hele mennesket» - personlig utvikling på det fysiske, psykiske, følelsesmessige plan og også åndelig, hvis man er åpen for det. Her er alt fra ernæring, trening, fysisk og mental detox, tidsstyring, hvordan omgå sin egen frykt, hvordan ikke la den stoppe deg, hvordan tørre å gå utenfor komfortsonen din, hvordan stresse ned, pusteøvelser, meditasjoner, hvordan forandre fastlåste tankemønstre, hvordan komme seg videre, hvordan nå målene sine … mange tips og råd underveis, der var alt jeg trengte. Endelig følte jeg at jeg var kommet over noe som kunne guide meg hele veien fram til å nå målene og drømmene mine.

- Hva tenker du om fremgangen din, når du nå ser tilbake på de fire ukene?

Tidligere gikk jeg små skritt – nå føler jeg at jeg har tatt et stort sprang – et kjempehopp! Og jeg vet nå at jeg kommer til å fortsette med å strebe etter å lære mer og utvikle meg videre. Jeg vet at jeg er på rett vei, og det er en god følelse.

- La oss spole noen år tilbake. Du tilbrakte mange år i offentlig helsesektor før du valgte å snu alt på hodet.

Hvordan var veien din dit, var du lenge i tenkeboksen før du valgte å si opp jobben du hadde, og hva var det som gjorde at du bestemte deg for dette store skrittet?

Jeg vokste opp i Oslo på 60- og 70-tallet med familie og tidvis med dyr, og bodde mange år i Danmark og Nannestad før jeg for et års tid siden flyttet til Jevnaker med min samboer. De fire voksne barna har flyttet ut, og lever sine egne liv med familier.

Tidligere, som småbarnsmor i Danmark, tok jeg utdannelse som hjelpepleier. Da jeg flyttet tilbake til Norge, bodde vi noen år i Oslo, før vi flyttet til Nannestad kommune. Og der begynte jeg å jobbe i hjemmesykepleien. Mens jeg jobbet der, tok jeg en videreutdanning i psykisk helse (psykiatri) og noen år senere demensomsorg og eldrepsykiatri. De siste fem-seks årene jeg jobbet der, jobbet jeg på et dagsenter for personer med demenssykdommer – det var en givende jobb som jeg satte veldig pris på, men etter hvert gikk jeg lei.

Jeg hadde et sterkt ønske om å kunne disponere tiden min selv. Så da jeg fylte 60, bestemte jeg meg, mer eller mindre, for at jeg ville slutte i jobben så snart jeg fylte 62, og ta ut AFP, som man har mulighet for som kommuneansatt.

Men det var flere ganger i løpet av disse to årene jeg ble usikker og vinglet mellom «skal - skal ikke», fordi jeg visste at dette valget var så endelig.

Det som til slutt fikk meg til å ta den endelige avgjørelsen, var tanken, eller drømmen, om å kunne disponere min egen tid fullt ut. Jeg hadde så mange drømmer om ting jeg ville gjøre, men som jeg følte jeg aldri hadde hatt tid til. Jeg hadde arbeidet mye, og vært aleneforsørger i mange år, og årene bare gikk. Endelig hadde jeg muligheten til å bestemme over tiden min selv, gjøre hva jeg selv ville, bruke tiden min på det jeg brenner for, og få tid til også å ta mer vare på meg selv – noe jeg ikke hadde vært særlig flink til.

"Ingen vet hvor lenge vi skal bli her på jorda, ingen vet om vi er her i morgen" - dette var tanker jeg bevisst tenkte når jeg ble i tvil og som fikk meg til endelig å bestemme meg.

Det har gått flere måneder nå, og jeg har ikke angret et sekund. Og gleder meg over alle mulighetene jeg har fått og det som ligger foran meg og bare venter på å bli levd ut.

- Var det en enkel avgjørelse å endre kurs når du først hadde bestemt deg?

Både ja og nei. Ja, fordi jeg hadde tenkt og planlagt i så lang tid og sett fram til å gjøre endringer, fordi jeg nå ville få tid og overskudd til å gjøre disse endringene. Nei, fordi det ofte er vanskelig å gjøre endringer i livet og gi slipp på måten man har levd på i mange år, og starte på noe nytt. Man må virkelig ville det, ellers er det så lett å gå tilbake til gamle tankesett og vaner. Så det var med litt skrekkblandet fryd at jeg begynte kursendringen i livet mitt.

- Du våget spranget i godt voksen alder, i en tid da mange vegrer seg for å foreta store endringer allerede etter fylte 40. Hva vil du si til dem som unnskylder seg med at toget har gått lenge før de er halvveis i livet?

 Jeg vil si at det er aldri for sent å gjøre endringer i livet. Jeg husker så godt, jeg var akkurat fylt 50 og var tilbake på skolebenken, da en kollega utrykte at hun ikke skjønte at jeg orket å begynne på skole igjen i en alder av 50. Jeg husker at jeg syntes det var en ganske trist uttalelse.

La oss si at hvis man lever til man er 90, som ikke er en uvanlig høy alder i dag, skal man da gå rundt i de siste 30-40 årene av livet og tenke at man er for gammel til å gjøre endringer eller for gammel til å lære noe nytt, eller for gammel til å leve ut noen drømmer?
For meg høres det veldig trist ut.

- Vil du si litt om reaksjonen hos kolleger og omgivelsene ellers?

Det var forskjellige reaksjoner, men de fleste hadde forståelse for «at jeg ville ta tilbake tida mi» og slutte i jobben og som sa de vurderte å gjøre det samme når de ble 62. Men omtrent alle dro fram det økonomiske perspektivet, om man ville klare seg med mindre penger? Og dessverre, tror jeg, at mange fortsetter i en jobb som de kanskje er lei av, fordi de frykter at de ikke skal klare seg økonomisk. Jeg tenkte tanken, jeg også, for rent økonomisk hadde det vært fordelaktig for meg å jobbe i hvert fall til jeg blir 65, og aller helst til 67.  Men som jeg sa til en kollega, nå ville jeg ikke la pengene bestemme hva jeg skulle gjøre. Ja, det ville bli mindre penger, men jeg var overbevist om at det var det riktige valget, uansett.

Jeg valgte en bedre livskvalitet og helsa mi. Jeg tror så mange av oss har blitt sterkt trygghetsavhengige, og vi lar det styre oss og vi tør ikke ta nye sjanser. Så vi forblir i det som vi kjenner, det som føles trygt, samtidig som vi lar drømmene våre bare svinne hen.

Jeg er 62, og jeg har fremdeles tid og sjanse til å leve ut drømmene jeg en gang ga slipp på eller som jeg la på vent.

"Si at man lever til man er 90, skal man da gå rundt i de siste 30-40 årene og tenke at man er for gammel til å gjøre endringer?

Jeg velger å leve ut drømmene jeg en gang ga slipp på eller som jeg la på vent."

- Heidi -

Når ett kurs ikke er nok

- Du nøyde deg som sagt ikke bare med kurset, som krever målrettet og høy innsats, men kastet deg likesågodt på et par andre challenges fra LifeStartsHere når du først var i gang?

Ja, tidlig i kurset hoppet jeg på den fysiske detoxutfordringen med å faste i tre dager, og jeg var stolt over meg selv at jeg klarte å gjennomføre det.

Alene vet jeg ikke om jeg hadde klart det. I kurset fikk jeg råd og veiledning som var veldig viktig for meg for å kunne klare å gjennomføre det. Og jeg ble med på utfordringen en gang til, et par måneder senere, og har bestemt meg for å gjennomføre en tredagers faste ved begynnelsen av hver årstid framover. Det gjør så godt både fysisk og mentalt.

- Hva var dine største utfordringer underveis på fireukerskurset?

Det var kanskje dette med tidsstyring og å lære meg å stresse ned og bruke de forskjellige teknikkene vi fikk til dette.

- Når du ser tilbake på fireukerskurset som helhet, hvilke resultater er du mest fornøyd med?

At jeg har klart å legge om kostholdet mitt totalt, og fått et treningsprogram på plass hver dag.

Jeg har lagt inn helt nye rutiner i hverdagen, og føler jeg er blitt mye bedre til å styre tiden min. Og som et resultat av dette, har jeg fått mye mer troen på meg selv og et bedre selvbilde.

Ved hjelp av kurset fikk jeg et skikkelig spark bak til å komme i gang med endringer i livet, og det har jeg også oppnådd og fortsetter å jobbe med. Endringene i kostholdet, bare det skapte så mange andre ringvirkninger. Yoga og meditasjon er noe jeg har lykkes å få inn i de daglige rutinene mine, jeg tar kurs og lærer mer og synes det er fascinerende og spennende. Jeg har forskjellige bokprosjekter i hodet mitt, men det er ikke noe som haster. 

- Mange tør ikke å slå inn på nye veier fordi de er redde for å bli en annen utgave, eller redde for hvordan familie og venner vil reagere. Hva vil du si til disse?

Jeg tror de fleste mennesker har respekt for dem som tør å følge drømmene sine. Og jeg tenker at mange ønsker å gjøre det samme.

Ofte er jo en stor del av det som holder en tilbake fra å gjøre det, nettopp usikkerheten med hvordan man skal klare seg økonomisk hvis man forlater en god og trygg jobb. Og det var jeg også redd for.

Men det rare er at selv om jeg har flere tusen kroner mindre i måneden å rutte med nå enn da jeg var i jobb, så har jeg ikke dårligere økonomi. Fordi man ganske enkelt innstiller seg på det økonomiske nivået man er på, og får ting til å gå rundt selv om inntekten er mindre.

- Har du noen råd å gi til andre som vurderer om de skal velge nettopp dette kurset som du har vært med på?

Ta imot alle de andre tilbudene om å være med på webinarer og Zoom-møter og 1:1 samtaler på telefon med kursholder. Det er en veldig fin mulighet til å få repetert mye av det som er i kurset og gå mer i dybden og man kan få snakket om ting man trenger ekstra guiding på som man ikke ønsker å gjøre i plenum. I medlemsportalen blir det også lagt ut videoer og linker man kan gå til, hvis man vil lære mer om spesifikke emner. Vær aktiv og bruk alle de tilgjengelige ressursene i kurset.

- Kurset omfatter også et fellesskap, nemlig stammen. Hvilken nytteverdi har de jevnlige møtene og tilbakemeldingene gitt deg, så langt?

Det tok litt tid før jeg forsto viktigheten av å være med på Zoom-møter og følge med på hva som blir lagt ut av all mulig informasjon til stammen. Det blir tatt opp alt fra naturlig hudhelse, markedsføring og energiarbeid og mye annet, utrolig spennende alt sammen.

Igjen, hvis man ikke drar nytte av disse tingene, tror jeg man kanskje ikke får fullt utbytte av kurset. Det er i hvert fall slik jeg har opplevd det. Absolutt verdifullt.

Livet... er det man skaper fra sekund til sekund

- Hvilke planer og tanker har du for fremtiden, Heidi?

Det aller første og viktigste for meg akkurat nå, er å fortsette forandringen av livsstil for å få en så god helse som mulig. Og det er ikke gjort på et blunk etter et liv hvor jeg ikke har tatt mye hensyn til helsa mi. Og jeg vil fortsette å jobbe med personlig utvikling på flere plan, fortsette å tørre å gå ut av komfortsonen min, og tørre å være mer synlig. Og ikke minst vil jeg bli bedre til å bare nyte livet som det er her og nå.

- Til slutt, har du noen råd til dem som ønsker å oppnå det du har gjort, men som kanskje er redde for å feile, redde for å lykkes, som ikke vet hvor de skal begynne, eller som kanskje ikke helt tør å være synlige?

 Mitt råd er: hvis du har en drøm og ikke får det til, så prøv andre måter å gjøre det på. Det finnes utallige løsninger, og noen ganger må man kanskje prøve ut ting på mange måter, før det lykkes.

Heidi, det har vært en glede å følge deg.

Mange takk for intervjuet, og lykke til videre med prosjektene du nå er i gang med!

------------------------------

 
_____________________________________________________________________

Copyright -
The Metacognitian 
themetacognitian.com