LIVET
ER NÅ!


Eureka-momentet som snudde livet pÄ hodet.

La Heidi bli din store inspirasjon!

 

Noen ganger forstÄr man ikke hvorfor man stÄr helt fast i livet. Helt til man fÄr en innsikt som snur alt pÄ hodet til det bedre.

For Heidi Frank skjedde dette for bare et par Ă„r siden. Og siden har hun ikke sett seg tilbake.

I dette intervjuet forteller hun Äpent og Êrlig om egne utfordringer opp igjennom livet med overvekt og vanskeligheter med Ä finne tilbake til seg selv, den vonde fÞlelsen nÄr det indre og ytre ikke stemmer overens, hvilken rolle arbeidsplassen spilte for hennes mentale helse, hvordan ikke la seg pÄvirke av hva andre tenker og mener, om ensomhet blant mennesker i forskjellige kulturer og ikke minst hvilket mindset som er avgjÞrende nÄr livet fÞles som en tung oppoverbakke.

Heidi har i over 20 Är vÊrt bosatt pÄ den vakre italienske landsbygda sammen med mann og to hunder, og jobber i dag blant annet som coach.

Vi anbefaler deg Ä bare sette av tid i en ellers hektisk hverdag, lene deg godt tilbake og la hennes dype historie og oppvekkende tanker bli den motivasjonen du trenger for Ä klare de endringene i livet som du har Þnsket deg sÄ lenge!

Og er du like interessert i bÄde dyr og Italia som Heidi, vil du i tillegg sette stor pris pÄ hennes flotte bilder gjennom intervjuet.

-----------------------
Tekst: The Metacognitian /
Monica Spord SignysdĂłttir
Video og bilde fra kjĂžkken: Pexels
Alle andre bilder: privat

-----------------------

 

En eventyrlig prosess!

- I dette intervjuet skal vi spare det beste til slutt, nemlig alt du har oppnÄdd, pÄ kort tid, hvor du stÄr i dag, og pÄ hvilke mÄter du har bestemt deg for Ä bli den ressursen du er, og hjelpe andre videre.

Kan du starte litt med Ă„ fortelle om hvor du stod da du bestemte deg for at livet ikke kunne fortsette uten stĂžrre forandringer? Hva var det som fikk deg ut av mĂžnstrene en gang for alle?


FÞrst og fremst, tusen takk for at du Þnsket Ä intervjue meg og at du pÄ denne mÄten har gitt meg mulighet til Ä vÊre med Ä inspirere andre til Ä ta det fÞrste skrittet mot Ä finne seg selv, gjÞre endringer og oppnÄ et bedre liv.

Forandring er en prosess, og behovet for forandring kan jeg nÄ i etterkant se jeg har kjent pÄ lengre enn jeg egentlig har vÊrt klar over. Jeg har alltid sÞkt etter noe jeg ikke har kunnet sette en klar finger pÄ. Og jeg har alltid hatt det ustoppelige i meg: Den lille stemmen som aldri har akseptert begrensninger, og nysgjerrigheten pÄ andre veier.

Over mange Ă„r har jeg mĂžtt mange ressurssterke mennesker som har bidratt til en stadig utvidelse av horisontene mine.

Den fĂžrste omveltningen

I 2015, etter flere «mÞrke» Är, oppdaget jeg transcendental meditasjon. Dette satte gang i en kjempeomveltning i livet mitt. Jeg fikk plutselig mye mer ro og oversikt, og jeg oppdaget hvor viktig det var med en daglig meditasjonspraktikk.

NĂ„r helsen blir glemt

Life happens og uten riktige verktÞy til Ä hÄndtere stress og krevende situasjoner er det lett Ä falle ut ved Ä glemme eller velge bort Ä ta vare pÄ seg selv. Dette skjedde for meg gradvis over de neste 5 Ärene.

I 2020, under pandemien og med hjemmekontor, ble jeg endelig klar over hvor mye psykisk stress jeg opplevde pÄ kontoret i den normale arbeidshverdagen. Ved Ä jobbe hjemmefra, i rolige omgivelser pÄ alle mÄter, fikk jeg mye bedre konsentrasjon. Ikke bare fikk jeg gjort mer enn normalt, for resultatene og  kvaliteten pÄ arbeidet ble ogsÄ bedre.

Det beste av alt: ved dagens slutt hadde jeg fortsatt overskudd til Ä lese meg opp pÄ ting jeg interesserte meg for, fÞlge webinarer, sysle med hobbyer og annet.
Et stort «varsellys» hadde blitt tent, og jeg fikk en kraftig oppvÄkner om at det finnes en bedre hverdag!

Jeg var pÄ dette tidspunktet en kroppslig stor person, og som mange andre under pandemien, vokste jeg meg enda stÞrre. Dette var tungt bÄde fysisk og psykisk. Jeg verken likte meg selv eller snakket pent til meg selv, og for Ä dÞyve smerte og kjenne pÄ gode fÞlelser, spiste jeg.

Endringen

Året fĂžr pandemien startet, fikk jeg for fĂžrste gang kjennskap til et konsept som heter Spis Deg Fri, eller pĂ„ engelsk Bright Line Eating. Jeg bestilte boken, men der ble den stĂ„ende i over ett Ă„r fordi jeg rett og slett ikke hadde overskudd til Ă„ sette meg inn i det.

Under pandemien husket jeg at jeg hadde hÞrt om rundstykker uten mel, i Spis Deg Fri, sÄ i et tappert forsÞk pÄ Ä spise litt sunnere mat ville jeg lage disse i stedet for normalt brÞd.

Etter hvert meldte jeg meg pÄ et webinar, og fikk der mitt helt store EUREKA:
Jeg var mel- og sukkeravhengig! Dette ga mening og svar pÄ alt. Samme dag la jeg om kostholdet mitt, fra lunsj til middag, og siden har jeg ikke sett meg tilbake.

NĂ„r det indre gjĂžr vondt

Selv om jeg raste ned i vekt og alt sÄ strÄlende ut pÄ utsiden, var ikke innsiden like fantastisk.

Samtidig, tilbake til den normale arbeidshverdagen pÄ kontoret, kulminerte det psykiske stresset. Jeg fikk nok en gang for alle, og sa opp jobben min pÄ dagen. 

Det er mange grunner til at man spiser, at man blir hengende fast i et avhengighetsforhold. Jeg hadde mange ting som skulle bearbeides, og kjente at denne oppgaven var stÞrre enn jeg selv kunne klare Ä hÄndtere. Jeg skjÞnte jeg trengte kyndig hjelp, sÄ jeg googlet i vei og fant mange gode innspill pÄ veien, men det manglet dybde.


PĂ„ vei mot The Metacognitian

Vi vokste jo opp i samme bygd, du og jeg, og fant hverandre igjen pÄ sosiale medier i voksen alder. Det var med stor glede og interesse jeg oppdaget at vi hadde mye felles tanker og ideer som kanskje pÄ mange plan er litt utenfor et «standard» tankesett.

Nysjerrig meldte jeg meg pÄ det ene webinaret ditt etter det andre, for det du snakket om snakket veldig til meg. Du inviterte til kurs, og jeg hadde lyst til Ä bli med, men samtidig fÞltes det litt utrygt fordi vi jo kjente hverandre fra barnsben av, det fÞltes  littblottleggende. Etter noen store runder frem og tilbake kom jeg fram til at du tross alt satt pÄ kunnskap som jeg hadde sÞkt, du kunne hjelpe meg videre og jeg mÄtte stole pÄ profesjonaliteten din. Dermed meldte jeg meg pÄ.

 

 

"Aksept og takknemlighet er kraftige verktÞyer pÄ vei mot mÄlene dine!"

- Heidi Frank

Tre rÄd Heidi fÞlger hver dag:

  • Praktiser Transcendental meditasjon
  • Omgi deg med mennesker som aksepterer veien du gĂ„r - dette er bare ditt liv
  • Ha alltid mĂ„let ditt for Ăžye, uansett omstendigheter

NĂ„r egeninnsats gir store resultater


- Du kom dermed inn i min holistiske tilnÊrming til mental og fysisk helse og progresjon, gjennom mitt arbeid, kurs og webinarer, og allerede etter noen fÄ uker og mÄneder sÄ vi alle store forandringer hos deg. Hva var det som gjorde at du valgte Ä bli med oss, og pÄ hvilke mÄter?

Den rolige og Êrlige mÄten du formidlet pÄ, var det jeg trengte der og da. Det ga meg trygghet til at dette skulle jeg klare Ä komme meg igjennom. Den logiske mÄten konseptet var satt sammen pÄ gjorde at det ikke ble overveldende, og dermed fikk progresjonen en naturlig og trygg fremgang. Selv om dette var online, fulgte du meg oppmerksomt opp og stilte de rette spÞrsmÄlene for at jeg skulle komme meg videre nÄr jeg stod litt fast.

Dette var for meg ekstra verdifullt fordi jeg alltid har vÊrt den som skulle klare alt selv og ikke forstyrre andre eller be om hjelp. Det er ikke lett Ä komme seg ut av det mÞnsteret der. 

Videre var fellesskapet med de andre deltagerne en viktig del. Det Ä mÞtes online, Ä lufte situasjoner, det Ä fÄ og gi tilbakemeldinger, diskutere, utveksle kunnskap - fantastisk berikende. Det Ä ha et nettverk med andre likesinnede er sÄ viktig i en endringsprosess.


- Du fulgte ogsÄ et kurs parallelt?

Ja, jeg gjorde det. Jeg la jo om kostholdet mitt i begynnelsen pÄ mai mÄned i 2020. I lÞpet av sommeren begynte jeg pÄ kurset ditt, og i etterkant av sommerferien begynte jeg Ä fÄ store problemer med Ä holde meg til kostholdet mitt. Jeg hadde frem til sommerferien klart meg med viljestyrke og rusen av at kiloene raste av i en fart pÄ 1-1,5 kg i uken, sÄ det at jeg nÄ hadde problemer med Ä fÞlge opp, skremte meg veldig.

Takket vÊre den kunnskapen du hadde formidlet, klarte jeg Ä ta tak i det fÞr det gikk for langt, og meldte meg pÄ Boot Camp med Bright Line Eating, hvor jeg fikk flere verktÞy og kunnskaper, og fremfor alt, hvor jeg igjen fikk et nettverk med «likesinnede».

For Ä komme seg ut av avhengighet er nettopp nettverk alfa og omega. Det tok meg godt over en mÄned inn i kurset fÞr jeg klarte Ä komme meg pÄ rett kjÞl igjen.

Aktiv pÄ flere plan

 

NĂ„r Heidi ikke er opptatt med jobb eller tar videreutdanning eller kurs, elsker hun Ă„ nyte den frodige italienske landsbygda sammen med sin italienske ektemann Rossano og de to golden retrieverne Kevin og Sasha.
For Heidi er hundene sÄ mye mer enn «bare» familiemedlemmer. Som hun sier, «de bringer liv, ansvar og inspirasjon og perspektiv pÄ livet.»
Gjennom dem har hun lÊrt hvordan tilsynelatende «like» individer kan ha vidt forskjellige behov, og hvordan dise behovene endrer seg med alder.

Gjennom hundene har hun ogsÄ blitt kjent med helt nye mennesker, og bidratt til innholdet i to bÞker om hunder og naturlig kosthold.


Mindset som gir uttelling

- Jeg vet at mindset, med faktorer som aksept og takknemlighet, er faktorer du bruker mye i ditt eget liv, og som har brakt deg framover. Vil du si litt mer om dette?


Veldig glad for dette spÞrsmÄlet. Utgangspunktet for Ä kunne starte en endringsprosess er Ä akseptere at du har et problem. Det er ikke alltid lett Ä innrÞmme, og man mÄ kanskje gÄ flere runder og stange hodet i veggen, men pÄ ett eller annet tidspunkt blir nok - NOK - og da er du klar for endringer.

Det Ă„ aktivt bruke aksept og takknemlighet i hverdagen, er virkelig kraftige verktĂžy for eget velvĂŠre og progresjon.

Det er jo et velkjent ordtak som heter «Som du sÄr, hÞster du».
Hvis du starter og avslutter dagen med huff, isj og ĂŠsj-tanker, tar du dette med deg resten av dagen og natten, til alle du mĂžter og alt du opplever. Alt i livet blir rett og slett huff, isj og ĂŠsj!

La meg gi et eksempel. La oss si du vÄkner opp og har forsovet deg, du haster i vei, blir sittende fast i rush-kÞ pÄ vei til jobb, kommer pÄ jobb og mÞtes av sjefen som pÄpeker du kommer for sent.

Mennesket med «huff, isj og Êsj»-mentalitet vÄkner med hjertet i halsen, snubler i dÞrstokken, slÄr albuen i baderomsdÞra, har ustÞ balanse under pÄkledning, sÞler kaffe utover benken, hopper over frokost, mÄ lete etter bilnÞklene, klager i bilkÞen og stotrer engstelig/sint tilbake pÄ sjefens kommentar. Og resten av dagen fortsetter i samme dur.

Mennesket med «Aksept og takknemlighets»-mentalitet vÄkner takknemlig for Ä ha sovet litt lenger fordi det var tiltrengt. Strekker seg, ser solen skinne og fuglene som kvitrer utenfor, gÄr pÄ badet, smiler til seg selv i speilet over Ä ha et uthvilt fjes, gjÞr pusteÞvelser og beholder roen under morgenstellet og klargjÞring, ringer jobben og gir beskjed om forsinkelsen, lytter til en givende podcast i bilkÞen og kommer inn pÄ kontoret og forteller til sjefen med full ro om forsovelsen. Og at du jobber en halvtime lenger for Ä innhente, og kanskje forteller om podcasten som hadde gitt ideer til prosjektet det jobbes med. Deretter fortsetter resten av dagen pÄ samme, gode mÄte.

Det er sÄ viktig at vi sÞrger for Ä ha det godt i Þyeblikket. Det betyr ikke at alt er sus og dus hele tiden, men at vi sÞker etter det positive i alt og gjÞr det beste ut av hver situasjon.

La oss som et annet eksempel si at du havner i en kjedekollisjon i rushtrafikken ... bilen blir vraket, du fÄr whiplash og en brukket arm, men det kan heles og du lever! Du blir sykmeldt i 3 uker, og selv om du har smerter, heles du og du fÄr tid til Ä lande litt - akkurat det du trengte fordi du har gÄtt pÄ kompromiss med deg selv over lang tid. Du fÄr nÄ tid og overskudd til Ä lese den boken du har lagt til side i lang tid, du fÄr tid og overskudd til Ä snakke med familie og venner du ikke har hatt kontakt med pÄ lang tid.

Jeg bruker flere verktĂžy, og en av de daglige morgenpraksisene mine er Ă„ skrive hva jeg er takknemlig for, i 5 Ă„rs dagboken min, og om kvelden fĂžr jeg sovner tenker jeg igjennom hva som har vĂŠrt positivt i lĂžpet av dagen.
Selv pÄ den mÞrkeste dagen er det alltid noe Ä vÊre takknemlig for. Det Ä bare tenke 100 % positivt hele dagen, klarer jeg ikke, og jeg tror nok det er ytterst fÄ som virkelig klarer det, men jeg har en slags liten lek som jeg bruker.

Jeg forsÞker Ä vÊre veldig bevisst og stoppe meg selv litt nÄr jeg tenker en negativ tanke, deretter forsÞker jeg Ä tenke to positive tanker for Ä veie opp for den ene negative.

Dette har fĂžrt til at jeg fĂžler meg mer glad, smiler oftere og har det godt med meg selv, uansett om det skulle storme rundt meg.

Jeg anbefaler alle Ă„ prĂžve det selv, det er bare et helt utrolig og gratis verktĂžy.

Fra matavhengighet
til frihet

 

- Du har spesielt mye Ä fortelle om matavhengighet, og da pÄ bÄde globalt og personlig plan, samt hvordan egenutvikling og egenomsorg, med endring av mÞnstre og opprydding i egne tankebaner, er det som mÄ til skal man komme seg videre. PÄ hvilke mÄter har disse innsiktene kommet, og vil du fortelle mer konkret om opplevelsene dine?

Dette er et veldig stort felt og ja, jeg er ekstremt opptatt av det!

Snakker man om spillegalskap, alkoholisme og nikotin- eller rusavhengighet, er det noe som generelt alle vet hva er og aksepterer at finnes, men snakker man om avhengighet av mat, er det fÄ som egentlig vet noe om det eller som aksepterer det, tross dagens fedme-epidemi pÄ verdensbasis.

Mat er jo noe man mÄ ha for Ä overleve, i motsetning til f.eks. alkohol, narkotika og nikotin, sÄ det er forstÄelig at det kan vÊre vanskelig Ä skjÞnne hvis man ikke selv har eller stÄr nÊr noen som har dette problemet.

Tradisjonsmessig tenker vi at amerikanerne er den befolkningen med hĂžyest fedme-indeks, men det er ikke lenger tilfellet. NĂ„ er det flyttet til land som Kina, India og arabiske land, og resten av verden fĂžlger etter.

I henhold til World Obesity Federation er det over 800 millioner som lider av fedme pÄ verdensbasis, og man forventer at fedme blant barn Þker med 60 % de neste 10 Ärene, dvs. 250 millioner barn. Bare her i Italia er 1 av 3 barn under 8 Är i fedme-kategorien! Tenk pÄ hvilke konsekvenser dette vil gi, om 10-15-20 Är! Livsstilssykdommer, fysisk og psykisk utvikling og annet.

Vi vet at i sammenheng med fedme og overvekt Þker sjansene for diabetes 2, hjerte- og karsykdommer, hÞyt blodtrykk og kreft, for ikke Ä snakke om alvorlige luftveisproblemer som bl.a.  kom sterkt frem under covid-pandemien.

Det at en sÄ stor del av verdens befolkning lider av fedme, er skremmende og gravalvorlig. Ikke bare for disse personenes egen helse, men ogsÄ for resten av samfunnet. Det betyr en kraftig Þkning av omkostninger innenfor helse- og sosialsektoren og en lavere innkomst i form inntektsskatt pga. manglende arbeidsfÞrhet. Det betyr investeringer i ombygginger av transportmidler, av offentlige steder, det kan f.eks. vÊre snakk om bredere dÞrer, stÞrre stoler, stÞrre senger pÄ sykehus/sykehjem, stÞrre ambulanser, hjelpemidler for Ä hÄndtere store mennesker i alle mulige situasjoner.
Hvem skal til slutt ta seg av alle disse menneskene?

For Ä forstÄ hvorfor dette har skjedd mÄ vi gÄ noen tiÄr tilbake i tid.

Du og jeg vokste opp pÄ 70-80-tallet med faste mÄltider, hjemmelaget ren mat og lÞrdagsgodt. Spiste vi noe mellom mÄltider, var det kanskje en frukt, men mest vanlig var det Ä vente til neste mÄltid. SÞtsaker var forbeholdt lÞrdagskvelden eller spesielle anledninger. Dette fÞrte til at organismen vÄr hadde en fin leptin- og insulin-balanse, og at fordÞyelsen jobbet optimalt.

Etter hvert har prosesserte og ultraprosesserte matvarer tatt mer og mer over for «ekte» matvarer. Mat har blitt tilgjengelig overalt, og det har etter hvert blitt akseptabelt Ä spise nÄr som helst og hvor som helst, og til alle dÞgnets tider.

SÄ hva skjer i hjernen vÄr nÄr vi inntar prosessert og ultraprosesserte matvarer? Det skjer flere ting, men la oss se kort pÄ hva det gjÞr med leptin, insulin og dopamin.

NÄr vi spiser mye av «feil mat», stiger insulinnivÄet vÄrt, og dette gjÞr at leptinet, som er det hormonet som gir beskjed til hjernen om at nÄ er vi mette, blokkeres i hjernestammen. Det betyr at beskjeden aldri nÄr frem og hjernen vÄr tror at vi fortsatt er sultne, dermed fortsetter vi Ä spise. Det er det vi kan kalle «umettelig sult» eller «overspisings-mekanismen». 

Vi har ogsÄ det vi kan kalle et «begjÊr for mat» - det som fÄr deg til Ä trÄkke over alle grenser for Ä fÄ tak i akkurat den spesielle tingen du har lyst til Ä spise. Dette er en motivert handling, og den aktiveres i belÞnningssenteret i hjernen vÄr (nucleus accumbens) av dopamin, som motiverer oss til handling.

Det at vi stadig utsettes for stimuli, via reklame, gjennom alle typer media, ute pÄ gaten, i butikken, og den stadige tilgjengeligheten, gjÞr at vi blir overstimulert. Den stakkars hjernen vÄr er ikke skapt for Ä hÄndtere denne enorme og kontinuerlige kjemiske flommen av dopamin.
Reaksjonen i hjernen til Ä begynne med er «JÞje meg, det var da voldsomt, nei dette har vi ikke behov for», men etter hvert etter gjentagelse pÄ gjentagelse, blir denne reaksjonen svakere og svakere helt til hjernen kobler ut en del av dopaminreseptoren for Ä klare Ä tilpasse seg. NÄr dette skjer, er fysiologien i hjernen vÄr endret, og vi har nÄdd det punktet hvor vi ikke fÞler oss bra hvis vi ikke fÄr stimuli.

Etterhvert handler det ikke lenger om at vi sÞker nytelsen, vi sÞker bare etter mer og mer, og fÄr vi ikke det, blir vi triste og nedstemte.

De matkildene som desidert skaper stĂžrst avhengighet, er mel og sukker i alle former og fasonger.

Historisk sett kom sukkeret inn i kostholdet vÄrt pÄ 1700-tallet. Den gang var det kun forbeholdt de rikeste, men med veksten av sukkerplantasjer endret dette seg raskt.

Etter andre verdenskrig ble matproduksjonen mekanisert, og med stÞtte fra sterke markedsfÞringskrefter Þkte konsumet av industrialiserte matvarer raskt. Det at det amerikanske jordbruket ogsÄ ble sterkt subsidiert pÄ 70-tallet, fÞrte blant annet til at fruktoserik maissirup ble innfÞrt i industrien som et billig sÞtningsstoff og tilsatt med rund hÄnd for at smaken pÄ den industrielle prosesserte maten skulle vÊre forlokkende og vanedannende.

Faktum er at 80 % av kaloriene som fÞres i dagens supermarkeder bestÄr av sukker. NÄr vi vet dette, er det ikke vanskelig Ä forstÄ at sukkerforbruket  har gÄtt rett til himmels de siste 10 Ärene, og videre blir det logisk forstÄelig at hjernen vÄr overÞses med kraftige stimuli. Hvilket den som sagt ikke er skapt for Ä hÄndtere.

NÄr vi oversvÞmmer reseptorene med dopamin, tynnes de ut. Vi utsettes ikke bare for stimuli fra mat hvorav sukker og mel er de stÞrste avhengighetsdannende stoffene, men ogsÄ fra f.eks. kaffe hele dagen, sigaretter,  pornografisk material, alkohol, shopping og sÄ mye annet.

Faktum er at hvis vi spiser ferdigbehandlet mat til alle mÄltidene, eller enda oftere, sÄ blir dopaminreseptorene utsatt for overstimulering med bare fÄ timers mellomrom. Det vil si at de forblir konstant overstimulert.

Dette er Ärsaken til at selv om vi vet at vi gjÞr noe som ikke er bra for oss, og vi akkurat like godt vet hvorfor det ikke er bra for oss, klarer vi likevel ikke Ä la vÊre. Vi er makteslÞse, fordi hjernen vÄr fysisk sett er modifisert og ikke lenger reagerer normalt.

Heldigvis finnes det en vei ut av denne elendigheten ...

Som vi vet: hjernen vÄr er et fantastisk organ, og den kan omprogrammeres og formes. Ved Ä gi oss selv nye automatiserte rutiner og vaner, bygger den seg opp igjen og finner tilbake til sin tidligere balanserte tilstand. SÄ har man over lang tid vÊrt matavhengig, og man starter prosessen for Ä bli fri fra avhengigheten ved Ä fÞlge klare retningslinjer, vil hjernen pÄ et tidspunkt komme seg pÄ rett kjÞl igjen. Det er ytterst befriende Ä vite.

«Det at en sÄ stor del av verdens befolkning lider av fedme, er skremmende og alvorlig. Ikke bare for disse personenes egen helse, men ogsÄ for resten av samfunnet. Det finnes gode lÞsninger pÄ dette!» 

- Heidi Frank

«Det er ikke alltid lett Ä innrÞmme at man har et problem, og man mÄ kanskje gÄ flere runder og stange hodet i veggen. Men pÄ ett eller annet tidspunkt blir det NOK - og da er du klar for endringer.» 

- Heidi Frank

NĂ„r hjernen stritter imot

 

- Heidi, med den erfaringen du sitter med gjennom disse Ă„rene:
Har du noen tanker om hvorfor vi mennesker handler mot vÄrt eget beste? Hvorfor vi ikke bare bryter mÞnstre som vi vet ikke er bra for oss?

Nok et godt spÞrsmÄl.

Det Ä ikke komme ut av etablerte mÞnstre, selv om man gjerne vil, handler som tidligere nevnt blant annet om at reseptorene i hjernen vÄr «tynnes ut» og etter hvert blokkerer for de overveldende mange stimuliene vi utsettes for.

NÄr det gjelder mekanismen med belÞnning pÄ kort og lang sikt, tenker jeg at dette ogsÄ har en sammenheng med samfunnsutviklingen og endringene i grunnleggende undervisning og opptrening av hjernen.

Ser vi noen tiÄr tilbake, skrev vi alt for hÄnd, og vi brukte hoderegning. Vi trente hjernen til Ä bruke de kreative og logiske delene for Ä tenke hvordan vi ville uttrykke oss og for Ä komme til en konklusjon.

Ta for eksempel stilskriving. Da vi gikk pÄ skole, mÄtte vi tenke ut hva vi ville inkludere, rekkefÞlgen pÄ innholdet og konklusjonen. Vi kladdet og fÞrte inn med penn. Det vil si at vi tenkte fÞr vi kladdet, justerte kladden. Praktisk talt skrev vi stilen minst to ganger: FÞrste gang med kreativitet (innhold, uttrykksform) og metodikk (riktig staving, tegnsetting) i fokus, og siste gang med metodikk (flid, pen hÄndskrift) som fokus.

I dag skrives stil pÄ PC hvor man kan «hoppe» frem og tilbake i teksten, fjerne, legge til, rette og kanskje ogsÄ med stavekontroll. Og i matematikk brukes kalkulatoren i stedet for hodet til utregning. Mekanismen «fra hode til penn» er sÄ Ä si forsvunnet.

I barndommen mĂ„tte vi lese bĂžker og leksikon for Ă„ finne informasjon, i dag er det bare Ă„ google for Ă„ fĂ„ opp et uendelig antall resultater, pdf-er, videoer, podcaster 
ikke sant. Og det gĂ„r sĂ„ fort! Vi mĂ„ bruke kreativiteten vĂ„r pĂ„ Ă„ finne korrekte sĂžkeord, og vurderingsevnen for Ă„ finne den «sanne» kilden. Samfunnet vĂ„rt er ikke lenger lagt opp for Ă„ tenke langsiktig, jo fortere det gĂ„r, desto bedre, og jo flere ting du kan gjĂžre samtidig 
 ta bussen, spise on the go, hĂžr en podcast mens du svarer pĂ„ messenger, whatsapp eller swiper 100 videoer pĂ„ Tik-Tok fra den ene holdeplassen til den andre. Vi slutter Ă„ fĂžle, vi blir helt numne og mĂ„ bare ha mer og mer.

 

- I samtaler merker jeg ofte hvordan man skyver unnskyldningene sine foran seg for Ä slippe Ä foreta forandringer. Ur-hjernen vÄr er jo programmert til Ä holde pÄ det kjente, og ikke bruke ressurser unÞdig. Det ender ofte med at folk tar kurs etter kurs i helt andre retninger, mens rotÄrsaken ligger i bakgrunnen og lammer alt annet. Men sÄ er det jo slik at vi aldri kommer oss lenger enn til vÄr neste unnskyldning.

Hva er dine erfaringer nettopp med unnskyldninger, og som fÞrer til at mange blir stÄende pÄ stedet hvil i all sin tid?

 

Som du sier, urhjernen er programmert til Ä holde pÄ det kjente og sikre. Det Ä skulle ta fatt pÄ noe nytt og ukjente kan virke skremmende, usikkert og veldig ressurskrevende. Ofte henger det Ä skulle gjÞre endringer sammen med Ä mÄtte ta et oppgjÞr med fortiden, grave opp i den, kanskje velge vekk personer pÄ forskjellige plan fra livet vÄrt, kanskje skifte jobb, rutiner eller frigjÞre seg fra en avhengighet og alt dette betyr Ä rive vekk deler av den sikre rammen rundt livet vÄrt. Det kan fÞles veldig vanskelig, skremmende og uoverkommelig.

Min erfaring er at modningstiden for endring kommer pÄ forskjellige vis og tidspunkter. Noen er all-in og kaster seg uredd inn i endringer og ser seg ikke tilbake, andre starter en endringsprosess og tar endring for endring, faller, reiser seg og fortsetter ustoppelig og andre igjen prÞver, feiler og gir opp.

For Ä kunne klare Ä gjennomfÞre en stÞrre endring i livet mÄ man fÞrst og fremst selv tro pÄ at det er mulig. For som Henry Ford sa «Mannen som tror han kan, og mannen som ikke tror han kan, har begge rett.»

Det jeg erfarer, er at folks unnskyldninger er et resultat av deres egne opplevelser og erfaringer samt mangelen pÄ nettopp de rette opplevelsene og erfaringene.

Ta eksempelet fra «slanke-verden». En overvektig person forsÞker i henhold til statistikkene Ärlig Ä gjennomfÞre flere kurer og dietter for Ä komme seg ned i vekt. Den ene kuren etter den andre ender med jojo-effekt som resultat. Hva skjer i denne personen nÄr den mislykkes gang pÄ gang? De unnskyldningene de har for ikke Ä ta et endelig oppgjÞr med vekt problemet kan komme fra skam, frustrasjon, oppgitthet eller fullstendig resignasjon pga manglende mestringsfÞlelse, selvtillit, pÄvirkninger fra omgivelsene og riktige verktÞy.

Det at folk generelt tar kurs etter kurs, sÞker og informerer seg er i mine Þyne veldig positivt og min erfaring er ikke at de blir stÄende pÄ stedet hvil, fordi hvert kurs som tas gir dem innspill og sÄr frÞ.

Hvis vi tenker tilbake pÄ de mangfoldige kursene vi har tatt opp igjennom tiden,  sÄ er det ikke alle som har gitt oss like mye, kanskje har noen ogsÄ i Þyeblikket fÞltes bortkastet, kanskje har ikke kursholder klart Ä Äpne de rette dÞrene for oss, men i etterkant har de uansett bidratt med Ä utvide horisontene vÄr og kanskje ogsÄ sÄdd ett frÞ eller to i vÄr utviklingsprosess.

Som jeg ser det, kan man ikke som coach «redde» alle, men man kan sÄ frÞ. Noen frÞ har en rask utvikling, andre har en langsommere utvikling, det mÄ vi bare akseptere og stole pÄ samt vÊre takknemlig for at vi pÄ en eller annen mÄte har bidratt til en endringsprosess.

 

- La oss spole noen Ă„r tilbake. Du tilbrakte mange Ă„r i en bedrift som krevde altfor mye av deg som menneske og arbeidstaker. Helt til du bestemte deg for at nok var nok.

Hvordan var veien din dit, var du lenge i tenkeboksen fĂžr du valgte Ă„ si opp jobben du hadde, og hva var den endelige faktoren som gjorde at du bestemte deg for dette store skrittet?

 

Jeg har sÄ vidt vÊrt innom dette i begynnelsen av intervjuet, og oppsigelsen min var en viktig del av endringsprosessen min.

Jeg husker dagen jeg fikk jobben, jeg var overlykkelig og trodde ikke det var mulig at jeg hadde funnet drÞmmejobben min etter 14 Är borte fra bransjen, og i Italia! Men det var overveldende mye Ä sette seg inn i bÄde produkt- og bransjemessig sett, for ikke Ä snakke om at jeg skulle ha alt pÄ plass pÄ 5 sprÄk og hÄndtere kulturmessige forskjeller!
Som jeg nevnte tidligere hjalp Transcendental meditasjon meg med Ă„ beholde fatningen.

Jeg opplevde forskjellsbehandling og diskriminering, men lot det passere fordi jobben i seg selv var sÄ givende.
Etter et par Är begynte jeg halvhjertet Ä tenke pÄ at jeg burde finne noe annet.

Tiden gikk, urimelighetene og diskrimineringen kom og gikk, og stillingen min ble Þkt til fulltid. Jeg elsket like fullt jobben min, og tenkte bare halvhjertet pÄ Ä finne noe annet. Helt til en dag da urimelighetene eskalerte skyhÞyt.

Jeg husker jeg satt der med flimmer- og tÄkesyn, hjertet i halsen og kokende ansikt, og skalv inni meg av angst og sinne.

PÄ dette tidspunktet hadde jeg holdt pÄ i ca. 3 mÄneder med omlegging av kostholdet, og hadde allerede gÄtt ned mye.

Selvtilliten min hadde fÄtt en boost, og jeg fant meg ikke lenger i Ä bli trakassert!
Jeg jobbet ferdig dagen ut, og dro hjem.

Med meg hjem hadde jeg kopi av mailene som hadde blitt skrevet mellom en av sjefene mine og meg i lĂžpet av dagen. Jeg leste dem, mannen min leste dem, og jeg kjente det bygget seg opp en enorm eksplosjon innvendig. Nok var nok!

Dagen etter gikk jeg ikke pÄ jobb. Jeg brukte den heller til Ä snakke med kloke venner, med mannen min og veie frem og tilbake fÞr jeg tok min endelige avgjÞrelse.

Dagen etter skrev jeg oppsigelsen!

 

- Var det dermed en enkel avgjÞrelse Ä endre kurs nÄr du fÞrst hadde bestemt deg?

Det var ikke enkelt, men sÄ befriende og ytterst nÞdvendig!

Å si opp en fulltidsstilling og ikke ha en ny jobb Ă„ gĂ„ til nĂ„r du nĂŠrmer deg 50 i Italia, og ikke ha et langsiktig Ăžkonomisk sikkerhetsnett, er en veldig vanskelig avgjĂžrelse Ă„ ta, men nĂ„r jeg nĂ„ hadde tatt det valget, var det ingen vei tilbake.

Plutselig stod jeg i en situasjon hvor jeg hadde mulighet til Ä velge hva jeg ville gjÞre nÄr jeg ble stor, og det ble fort klart for meg at jeg ikke Þnsket meg tilbake i en «ansatt»-situasjon, jeg Þnsket meg frihet til Ä vÊre min egen sjef, frihet til Ä jobbe uten geografiske begrensninger, frihet til Ä legge min egen agenda.

SpÞrsmÄlet var bare, hva ville jeg gjÞre?

- Selvsabotasje er et stort tema her hos The Metacognitian. Derfor gÄr vi ogsÄ tilbake til barndommen, og ser hvor mÞnstrene egentlig oppstod.

Vil du si litt om hvordan du tenker din egen barndom og oppvekst har preget deg, pÄ godt og vondt, og fÞrt til at du stÄr der du stÄr i dag?

Jeg vokste opp som eldstemann i en flokk pĂ„ tre, og som eldstemann fikk jeg nok mye ansvar bĂ„de for gjĂžremĂ„l og mindre sĂžsken. Vi hadde klare regler som ble forventet fulgt. Årene pĂ„ barneskolen ga meg et solid fundament for disiplin, mestring og medmenneskelighet. Jeg er evig takknemlig for «FrĂžken», hun har bidratt med mye for meg.

Barndommen min var mye preget av at jeg fÞlte meg annerledes, og at jeg nok ikke Þnsket Ä fÞle meg sÄnn. Alt skulle se pent og ordentlig ut utenfra, selv om dette ikke stemte med virkeligheten. Den var preget av mindreverdighetsfÞlelse og begrensninger overfÞrt fra voksne.

Jeg vokste opp i et hjem med en del konflikter, og som eldstemann i sÞskenflokken var forventningene at jeg skulle klare alt, passe pÄ og vÊre et eksempel for sÞskene mine. NÄr jeg kanskje hadde behov for litt oppmerksomhet eller stÞtte, ble jeg som oftest avfeid.

Dette er Ă„rsaken til at jeg i dag har lett for Ă„ sky konflikter, og at jeg ikke har lett for Ă„ be om hjelp og heller prĂžver Ă„ fikse alt selv.

Det er viktig for meg Ä presisere at jeg ikke klandrer mine foreldre for noe, og har full forstÄelse for at de bare gjorde sÄ godt de kunne med den kunnskapen de hadde.

Sammen med mobbing fÞrte ovennevnte til at jeg fÞlte meg usikker, mindreverdig og annerledes, selv om en del inni meg «brÞlte» at dette ikke var riktig og at det mÄtte finnes en mÄte.

 

- Mange vegrer seg for Ä ta fatt pÄ store endringer fordi de er redd for Ä bli en annen utgave, eller tenker «Hva vil folk si, hvordan reagerer familien min?»
Hva vil du si til disse?


«GOOP» - (Good Opinion of Other People) kan du ikke bruke til noe. Lukk Þynene dine, kjenn etter hva som er riktig for deg for at DU skal ha det godt og leve et liv som er autentisk for deg.

Hva andre tenker og mener, er deres greie. Hvis de ikke aksepterer deg fordi du velger Ă„ leve autentisk riktig for deg, betyr det bare at de ikke aksepterer deg som menneske, og den type personer trenger du ikke i livet ditt.

SÄ treff de valgene som gjÞr deg glad og fri i livet ditt, og ikke aksepter Ä gi slipp pÄ deg selv for Ä fÞye andres meninger, det gjÞr deg bare til en trist og fanget utgave.


- Hvorfor, tror du, er vi sÄ opptatt av Ä «please» andre pÄ bekostning av oss selv?

For meg har nok dette vÊrt grunnleggende lÊrdom i oppveksten: vÊr snill, hÞflig, hjelpsom, still opp og ikke si nei nÄr noen ber om noe, men ikke be om hjelp selv, for du skal ikke vÊre til bry eller forstyrre andre.

 

- Hva tenker du om fremgangen din, nÄr du nÄ ser tilbake pÄ de de siste mÄnedene?


Fremgangen har vÊrt enorm, jeg har gravd opp i gamle mÞnstre og fÄtt forstÄelse for hvordan de ble skapt, hvorfor og ikke minst ogsÄ hvordan endre dem.

Det er en prosess, og kan ikke gjennomfĂžres fra den ene dagen til de andre, men ved Ă„ vĂŠre bevisst hele tiden jobber jeg meg fremover dag for dag.

- Du har oppnÄdd store endringer i voksen alder, i en tid da mennesker ser ut til Ä vegre seg mot stÞrre omveltninger allerede etter fylte 40 eller enda tidligere.

Hva vil du si til dem som unnskylder seg med at toget har gÄtt, lenge fÞr de er halvveis i livet?


Det er aldri for sent!
Og seriÞst kan jeg ikke skjÞnne hvorfor man skal sitte tafatt og virkeslÞs pÄ holdeplassen fÞr siste reis i over halvparten av livet, nÄr det er sÄ mye man kan oppleve og lÊre.

 

- Vil du si litt om reaksjonen hos familien din, kolleger og omgivelsene ellers, etter hvert som du har fÄtt til alle disse endringene hos deg selv?

Den fÞrste og stÞrste endringen det legges merke til, er selvfÞlgelig den fysiske endringen, dernest den mentale endringen, at jeg i stÞrre grad setter grenser og sier i fra. At jeg er mer mÄlrettet og sikker.

 

- Hva var dine stĂžrste utfordringer underveis?

Det som nok har vÊrt vanskeligst, har vÊrt Ä skulle Äpne alle de «boltede dÞrene» og gjennomleve det som opp igjennom Ärene har fÞltes vanskelig og leit. Det har skapt mye uro hos meg, og til tider har jeg mÄttet bruke lang tid pÄ Ä komme meg gjennom det for Ä finne roen og aksepten for Ä kunne gÄ videre med en lettere bagasje.

- Hvilke resultater er du mest fornĂžyd med?

Jeg fÞler vel egentlig at alle resultatene jeg har oppnÄdd gÄr hÄnd i hanske og er like viktige, men skal jeg utpeke ett, mÄ det vÊre selvverd-perspektivet mitt, for i dette ligger bÄde det fysiske og det mentale.

 

- Vi lever i et samfunn der en av vÄre stÞrste egenskaper er i ferd med Ä gÄ tapt, nemlig evnen til Ä fokusere over tid, Ä holde seg til mÄlene man har definert. Samtidig som stadig flere rapporterer at de fÞler pÄ en enorm ensomhet. I Norge ser vi det tydelig. Kanskje vi skulle se pÄ en sammenheng mellom fÞlelse av ensomhet og mangel pÄ fokus mot et mÄl.

Du lever midt i den italienske kulturen. Hvordan opplever du situasjonen der?
Er italienere pÄ mange mÄter bedre ivaretatt fordi bÄnd med familie og nÊre venner fremstÄr sterkere, mer «rooted» i kulturen, og som en buffer mot ytre pÄvirkninger og ensomhet?

Dette er gode spÞrsmÄl.

Det Ä miste evnen til Ä holde fokus over tid og holde seg til definerte mÄl, ser jeg som et samtidsproblem. Vi var litt innom det tidligere i intervjuet, med tanke pÄ at alt skal gÄ sÄ fort og at man skal gjÞre flere ting samtidig.

Med denne mÄten Ä leve pÄ evner ikke hjernen vÄr Ä holde fokuset over tid, den er rett og slett ikke lenger trent til det.

NÄr det gjelder ensomhet, er det nok dessverre mye ensomhet her nede ogsÄ, og jeg antar at ensomheten er stÞrst i store byer og gjerne i den nordlige delen av landet.

Den italienske kjerne- og stor-familien eksisterer, men ikke for alle. Antall mennesker som bor alene,  har Þkt kraftig siden jeg kom hit ned for 20 Är siden. Samfunnet har endret seg.

 

 

- Hvilke konkrete planer og tanker har du for fremtiden, Heidi?

Tilfeldighetene gjorde at jeg pr. i dag er tilbake i den tidligere jobben min, men nÄ pÄ mine premisser.
Hovedplanen min fremover er Ä bygge opp virksomheten min og produktet mitt, Alimentazione per Trasformazione, hvor jeg tilbyr coaching og etterhvert nettbasert kurs for Ä hjelpe mennesker som sliter med vektproblemer og matavhengighet til et bedre og verdigere liv ved Ä nÄ idealvekt og ha det godt med seg selv.

Dette er en helhetlig metode som omfatter omleggelse av kosthold samt fokus pÄ mindset og verktÞyer for Ä holde avhengigheten i sjakk. MÄlet er en langsiktig vektnedgang og en livsstilsendring for en varig idealvekt.

Videre er mÄlet mitt Ä spre allmenn kunnskap omkring den stadig Þkende fedme-epidemien i samfunnet vÄrt, og skape oppmerksomhet om hvordan dette pÄvirker de rammede fysisk og psykisk og selvfÞlgelig i relasjon til avhengighet av sukker og mel.

Det er mye Ä gape over og det er ikke gjort over natten, men basert pÄ mine egne erfaringer er det ytterst nÞdvending. NÄr jeg har all denne fantastiske kunnskapen, og jeg vet at det er det aller beste alternativet pÄ markedet, sÄ fÞles det riktig og som en misjon Ä dele den.

 

- Til slutt, har du noen rÄd til dem som Þnsker Ä oppnÄ det du har gjort, men som kanskje er redde for Ä feile, redde for Ä lykkes, som ikke vet hvor de skal begynne, eller som kanskje ikke helt tÞr Ä vÊre synlige for Ä hjelpe andre?


Ikke tenk, bare fÞlg fÞrstehÄndsintuisjonen din, og kast deg ut i det.

Du dĂžr ikke av Ă„ prĂžve!

GÄr det ikke som forventet, sÄ har du ikke feilet, du har bare blitt en erfaring rikere. Som Einstein sa, «Jeg har ikke feilet 100 ganger, jeg har funnet 100 mÄter som ikke har fungert.»

Ikke gÄ for perfeksjonisme, gÄ for Godt nok nÄ. Du kan alltids forbedre underveis. Vi prÞver oss alle frem, vurderer, endrer, forbedrer ... selv de stÞrste av de stÞrste gjÞr det pÄ denne mÄten. Det Perfekte finnes ikke noen steder.

 

- Takk for intervjuet! 

Jeg er helt sikker pÄ at mange av leserne vil kjenne seg igjen i mye av det du har fortalt, og fÄ stor nytte av rÄdene dine!

---------------

Du finner Heidi her:

Nettside (italiensk):

alimentazionepertrasformazione.it

E-post:

supporto@
alimentazionepertrasformazione.it



------------

www.themetacognitian.com